Giftig plante-bjørneklo. Litt historie
Hva vet vi om bjørnekloplanten? Ja litt. Bare at når saften kommer på huden, oppstår det brannskader. I mellomtiden, giftig plante-bjørneklo Tidligere var det en verdifull fôravling, og alle kollektivbrukene i Sovjetunionen var engasjert i dyrkingen.
Det hele startet da Stalin en gang lærte at bjørneklo brukes med hell i Nord-Amerika som en verdifull fôravling. Landbruket var i fullstendig kollaps etter krigen, og derfor «grep de etter bjørnekloen som et strå», som skulle bidra til å skaffe mat. Hogweed dyrket, og fortsatte å vokse under Khrusjtsjov og Bresjnev.
Men på 90-tallet, i en tid med generell øde, ble dyrkingen av bjørneklo forlatt. Og den giftige bjørnekloplanten tilga ikke dette. Nå har den ukontrollert begynt å forplante seg selv og okkupere mer og mer land. Og kunnskapsrike mennesker advarte Stalin om dette. Nå har alt dette våknet til liv, og bjørneklo fra en dyrket plante har blitt til et dårlig ødelagt ugress.
I tillegg, bjørneklo er giftig! Dessuten er det så giftig at "kommunikasjon" med denne planten kan være dødelig.
Faktum er at de samler seg i alle deler av planten i vekstsesongen kumariner og furokomariner – fotodynamiske stoffer som øker lysfølsomheten til huden som har fått bjørneklojuice. Dette kommer vanligvis til uttrykk ved blemmer som oppstår på huden, som blir brune over tid og gradvis forsvinner.
Oftest lider små barn av bjørneklo. Men det hender at voksne også får brannskader når de prøver å ødelegge en plante med bare hender. I denne forbindelse er det utviklet noen regler for "kommunikasjon" med denne planten.
- Det er bedre å ikke røre planten i det hele tatt.
- Hvis det er behov for å ødelegge det, må du handle i mørket, bruke beskyttende vanntette klær og briller.
- Hvis det oppstår kontakt med bjørneklojuice, må kontaktflatene vaskes med vaskesåpe. Hvis det oppstår blemmer, iverksettes tiltak som alltid er foreskrevet etter brannskader.
